Nå er det noen måneder siden jeg kom hjem fra Mexico, men jeg klarer fortsatt ikke helt å forstå at jeg faktisk bodde der i nesten et år! Tiden bare fløy vekk og nå skulle jeg ønske jeg hadde fått enda mer tid i det fantastiske landet! Da jeg dro til Mexico, dro jeg egentlig med blandede følelser om hva som egentlig ville vente meg. Det jeg både gruet meg og gledet meg mest til var å møte vertsfamilien! Det gikk tusen tanker gjennom hodet mitt og jeg var vel mest redd for at ikke skulle like meg eller omvendt. Jeg hadde ikke hatt non grunn til å bekymre meg! Vertsfamilien min var helt fantastisk! Faren i huset var lege, og jeg følte at han passet ekstra godt på meg og den andre utveklingseleven i starten. Det var noe jeg fort vendte meg til og egentlig bare syntes var koselig! Vertsmoren min var den personen jeg fikk mest kontakt med i familien, siden hun var hjemmeværende, som mange andre meksikanske mødre. Hun lærte meg masse om den meksikanske kulturen og hun lærte meg å lage tortilla-lefser fra bunnen av.
De første dagene i Mexico var veldig avgjørende for meg, siden jeg på forhånd hadde sagt at jeg ikke ville bo med familien hvis det bodde en annen utvekslingsstudent der, men jeg endret raskt mening! Jeg trivdes så godt i familien og kom godt overens med den andre utvekslingsstudenten, at jeg ikke så vits i å bytte familie eller by. Jeg ble og positivt overrasket på skolen, hvor alle ville snakke med meg, lære om Norge og finne ut om det blonde håret virkelig var ekte! Uansett om du er gutt eller jente og er blond, får du mye oppmerksomhet i Mexico, noe som kan være både positivt og negativt. Det du kan være sikker på er at det er mange flere som ”kjenner” deg enn du egentlig tror, og man kan bare glemme å lære navnene på alle! Jeg fant ut at det var greit å skrive en liste med navn, spesielt de i familien, ettersom at familiene stooore i Mexico, og samhold i familien er viktig. En søndagsmiddag hos en meksikansk bestemor for å feire en eller annen fetter var noe jeg bare måtte bli vant med, men det var aldri kjedelig. Det var alltid meksikansk mat, musikk, leker og dans og hvis det var noe du ikke kunne fra før, lærte et hyggelig familiemedlem deg det! Å være en del av en meksikansk familie er noe av det mest fantastiske jeg har opplevd i livet mitt, og jeg følte meg aldri ”utenfor” i familien!
På skolen fikk jeg de fleste vennene mine. Alle som datt rundt meg var hjelpsomme, og de forklarte meg på engelsk hvis det var noe jeg ikke forsto. Jeg ble bestevenner med de to som satt ved siden av meg første dag på skolen, og de to var de siste jeg sa hadet til før jeg kom hjem til Norge. De tok meg inn i vennegjengen sin med en gang, og det var ikke en helg jeg ikke dro på kino, i bursdag eller på meksikansk ”fiesta”! Det ble aldri kjedelig i Mexico. Uansett hva vi gjorde, så ble det gøy. Hvis vi hadde sett guttelaget spille fotballkamp samlet alle seg hjemme hos en av spillerne etterpå, og hvis vi ikke hadde noe å gjøre dro vi på Starbuck’s. Siden nesten alle fasiliteter er så billig i Mexico, gjorde vi ofte litt andre ting, som å spille paintball, bowle, dra på baseball kamper osv. Mange tror kanskje at Mexico bare byr på sol og varme, men i Nord-Mexico, hvor levestandarden er mye høyere enn i sør, er samfunnet veldig moderne og aktivitetstilbudene store. Det eneste den lille byen jeg bodde i ikke hadde, var et bredt shopping-tilbud, men det fant man i nabobyen (og millionbyen) Monterrey og hvis ikke Monterrey ikke holdt mål, var det bare noen timers kjøring til de store ”malls” i Texas. I USA er det både billig og bra klær, og de få gangene jeg dro dit, dro vi hjem med full bil! Turistvisum får man ved grensen og norsk visa fungerer like bra i Norge, som i USA og Mexico.
Mitt utvekslingsår i Mexico har vært det beste året i mitt liv så lang! Jeg har møtt masse nye mennesker og hatt muligheten til å bli kjent med en helt ny kultur. Jeg har lært å være mer selvstendig og tålmodig, og som person tror jeg at jeg har vokst mye. Det jeg kommer til å huske best fra Mexico er grduation, som både var kjempe morsomt og trist på samme tid! Det betydde starten for mange, men for meg var det slutten på mitt år i Mexico! Jeg skulle så gjerne vært der lenger, men jeg er utrolig takknemlig for den tiden jeg tilbrakte der. Noe jeg anbefaler til alle som drar på utveksling er det å tørre å ta sjanser! Der er bedre å angre på noe du har gjort enn noe du ikke har gjort. , så hvis du er på utveksling, si JA til nye ting! Bli med på turene organisasjonen, skolen og familien planlegger og glem aldri kamera! Det er ikke sikkert man orker å skrive dagbok hver dag, men et bilde sier tusen ord, og er fantastisk deilige å ha når du kommer hjem og savner de du har forlatt!
Hilsen Marianne Andenæs, utvekslingselev i Mexico 2007/2008
Har du spørsmål? Kontakt Marianne på e-mail: marri_ka90@hotmail.com
Reiseskildringer