Reisebrev fra Italia
Ciao a tutti! =)
Nå har jeg jo vært her på Sicilia en god periode, så da skriver jeg et felles brev om hvordan livet her nede i sør arter seg for meg... Flotte mennesker overalt, veldig åpne om alt mulig her nede... mat er glede.. og man spiser ikke alene.. Mennesker ber høylytt på gatene, og er ikke redde for å synge kraftig på bussen. Jeg liker appelsiner. Spiser minst 10 hver dag. Går forbi frukthandleren på gatene og de hiver appelsiner etter meg.. Stor sett smiler jeg, men har lært å bli mye mer tøff og rappkjefta mot guttene som prøver seg. Blonde jenter er et uvant syn her. Artige episoder skjer hver dag.. Mafia har jeg ikke sett, men dessverre har det jo vært en fotballtragedie her som har påvirket hele verden, nesten.. Det er en slags borgerkrig mellom Catania og Palermo dessverre.
Hverdagen min er ”rik” på mange aktiviteter, jeg sitter aldri stille, det skjer noe hele tiden.. Begynner på skolen halv 9; en stor gammel klosterskole fra 1349 hvor det fungerer som det gjorde i Norge på 50-tallet. Det er artig. Jeg bytter mellom mange klasser, derfor kjenner jeg veldig mange elever. Det går ca. 2000 elever på Liceo Boggiolera scientifica.
Etter skolen tar jeg bussen hjem, eller så kjører papa Salvo oss hjem på den lyseblå Vespaen sin fra 30 år tilbake, som er så gammel at ingen vil stjele den. Trafikken her er heftig. Trehjulsbiler med blomster og grønnsaker, med en gammel mann uten tenner som kjører, er klassisk. Hundrevis av busser som er så tette og trange og hvor alle er aggressive! Og en tue av biler i hver øyekrok. Trafikklys er ikke populært. Man kjører stort sett der hvor man føler for....
Min hverdag er sånn: jeg blir vekket kvart på syv hver morgen og tar bussen til skolen med søsteren min Rossella. Bare det å ta bussen hver morgen er en opplevelse for seg, fordi det skjer så mye rart. På skolen prater jeg med alle, og for tiden lærer jeg om Dante. Etter skolen prater jeg en time med folka på skolen før jeg tar bussen hjem til lunsjen,(dersom ikke papa Salvo kjører oss) som består av pasta - fisk og kjøtt annenhver dag. Brus eller jus drikkes ikke. Bare vann.
Om ettermiddagen plukker jeg appelsiner i hagen, soler meg, gjør lekser, handler i sentrum, spiser is, er med guttevennene mine, eller går på kino. Alt er oversatt til italiensk. Ikke noe engelsk nei. Lite tv. Teater gjør jeg 6 timer i uka. Vi jobber med en forestilling. Danser hver dag hip hop og moderne og intenst hip hop kurs en gang i måneden. Jeg elsker å danse hip hop med Rossella.
Jeg spiller fiolin i et symphony orkester her. Vi skal snart ha konsert i et flott teater i sentrum av byen. Mens jeg har vært, har jeg rukket å se Firenze, Siena, Bologna, Ravenna, Rimini osv av nord Italia. Sicilia er noe helt annet. Det er flott her og de lever med ”god tid” og er glad i å smile. Kirkene er enorme , naturen er nydelig og husene nusselige. Blomster, palmer, sterk sol og et flott hav. Alt bygd med lavastein. Rart med Etna som er aggressiv hver dag. Om kvelden ser vi lavaen renne nedover fjellsiden. Språket går bedre for hver dag, og jeg fant fort ut at det ikke hjelper bare å tro at man lærer seg språket uten å studere det. Det kommer ikke av seg selv. Grammatikken er noe av det mer kompliserte. Men nå skjønner jeg til og med Siciliansk rimelig bra. "Uheldigvis" har jeg begynt å snakke med siciliansk tonefall...
Jeg ville bare gi dere en kjapp oppsummering av hvordan jeg har det . Jeg elsker det her, og trives utrolig bra. Jeg kommer aldri til å glemme alt det flotte jeg har gjort her nede. Jeg har virkelig vokst på dette. Og når man først har lært et fremmed språk er det lettere å lære seg flere. Er uendelig takknemmelig for at morsan og farsan lot meg få oppleve dette.. tusen takk.
Jeg gleder meg til å se dere alle igjen..
Karoline Bru, Italia 2006/07.




Reiseskildringer