Jeg ville til USA. Ja, det var skummelt. Ja, jeg hadde mine bekymringer – alle har jo hørt skrekkhistorier om utvekslingsstudenter i utlandet. Til tross for skumle historier, mye penger, masse papirarbeid og høye forventninger, så gjorde jeg det. Jeg reiste fra venner og familie her i Norge, for å bo i USA et år. Søknadsprosessen gikk fint, jeg var på intervju og informasjonsmøter, jeg gjorde research og ville selvfølgelig, som alle andre, til California. Da jeg i april fikk en stor og tung konvolutt i posten fra STS, fant jeg fort ut at jeg ikke skulle til California. Jeg skulle til Canton, Mississippi, en gammel, liten by like uten for Jackson, ”hovedstaden” i Mississippi. Jeg kontaktet vertsfamilien min med en gang, og begynte allerede da å utveksle bilder, telefonnummer og sende mailer frem og tilbake. Jeg anbefaler alle utvekslingsstudenter å snakke så mye som mulig med vertsfamilien din før avreise – da blir du litt sikrere, og du vet litt mer hva du kommer til. Jeg skulle bo sammen med vertsfamilien min, et par på litt over 50 med voksne barn, og Flavio, en brasiliansk utvekslingsstudent. Tiden frem til avreise gikk utrolig fort. Jeg reiste til New York sammen med mange andre STS-studenter. Disse ti dagene var virkelig verdt det – jeg fikk mange nye venner i samme situasjon som meg, og følte jeg ble litt bedre forbredt på endelig å møte vertsfamilien min.
Jeg ble møtt på flyplassen av vertsmoren min, Miss Susie, tre ungdommer (som jeg endte opp med å bli veldig god venn med), områderepresentanten min og en annen jente fra Norge, Ingrid. Det var så rart, men jeg følte meg veldig velkommen med en gang. Alle var super hyggelige, og engelsken gikk fint. Vi dro hjem, og jeg fikk litt og spise, før jeg skulle velge soverom. Huset var et kjempestort, hvitt, skikkelig ”sørstats-hus” med 6 soverom og 6 bad, og jeg valgte rommet med den største sengen og eget bad. Beslutningen har jeg ikke angret på et sekund! Dagen etter jeg kom frem, 4. August, sto vi tidlig opp for å hente Flavio, min nye brasilianske bror. Jeg fikk et veldig godt forhold til begge vertsforeldrene mine, og til Flavio. Det er viktig å ha en familie du klarer å leve med i 10 måneder, og som du føler deg komfortabel med. Det er ikke så viktig hvor du er, det er hvem du er med. Jeg kunne virkelig ikke ha vært heldigere, og dette er mye av grunnen til at jeg hadde et så fantastisk år.
Jeg gikk på Canton Academy, en liten privatskole med elever fra 1. til 12. klasse. CA er som ”one big, happy family” hvor alle kjenner alle, og her fikk jeg mange venner. Jeg fikk være senior (avgangsklassen), og opplevde så utrolig mye gjennom skolen. Selve skolearbeidet er etter min mening ganske enkelt i forhold til Norge, og hvis du følger med i timen, er det ikke noe problem! Amerikansk high school spirit er til å ta og føle på med amerikansk football, cheerleaders og kamp hver fredag kveld. Jeg gikk ikke glipp av en eneste kamp, og var der og så på sammen med resten av ”Canton Academy-familien”. Selv var jeg med på jentenes basketball-lag, og hadde kjempe mye moro med det. Vi dro på turer, og jeg ble veldig godt kjent med lagvenninnene mine. Jeg hadde aldri spilt basket før, bare håndball, men det gikk fint – jeg lærte, og fikk spille kamper. Å bli med i en klubb eller å holde på med en sport/hobby er absolutt den enkleste måten å bli kjent med folk på, så det anbefales!
Sport er en stor del av den amerikanske kulturen, og college football er lidenskap for de aller fleste. Min familie holdt med Mississippi State University – i og med at vertsfaren min, og begge ”brødrene” mine gikk der. Jeg fikk til og med Mississippi State-pysjamas, t-skjorte, caps og armbånd da jeg kom! Jeg fikk også være med på alt det du ser på filmene – homecoming game hvor de kårer homecoming queen, og ikke minst festen etterpå. Prom i slutten av året var også kjempegøy, med masse fine antrekk og live band. På skolen min hadde vi noe vi kaller Who’s Who – en skjønnhetskonkurranse med dommerpanel og jenter med rådyre kjoler. Jeg meldte meg på, i ”håp” om å kanskje bli kåret til skolens ”Miss Most Beautiful”. Jeg vant ikke, men det spilte ingen rolle – det var litt av en opplevelse!
Jeg feiret thanksgiving i november, og min første jul hjemmefra. Den 31. Desember dro jeg på cruise i the caribbean. Jeg var sammen med vertsmoren min, hennes to sønner på 24 og 32 år og Flavio. Vertsfaren min var hjemme – han skulle på jakttur til Colorado! Det var superdeilig på cruise, og vi var der en uke. Jeg fikk oppleve mange steder i USA. Blant annet Disney World i Florida og Nashville, Memphis og Gatlinburg i Tennessee. I spring break dro vi til New York City et par dager, for så å dra på skifere i the Catskill Mountains, litt lenger opp i staten New York. Jeg var to ganger i New Orleans, og på Six Flags (fornøyelsesparken) i Atlanta, Georgia. Det var så gøy!
Jeg lærte nye mennesker og en ny kultur å kjenne, og det var utrolig spennende. Språket gikk helt fint etter bare et par uker, og jeg har til og med fått skikkelig sørstatsdialekt! Menneskene der var så gjestfrie og hyggelige, og alt var så forskjellig fra det jeg var vant til i Norge. Jeg likte meg veldig godt, selv om jeg var litt ”på landet”. Jeg fikk til og med lov til å prøve å dra på jakt, og å skyte med både pistol og hagle. Det var faktisk kjempegøy, og selv om jeg var ganske negativt innstilt til skyting i begynnelsen, så ble jeg overbevist etter hvert. Jeg prøvde selvfølgelig med vertsfaren min, og han lærte meg om sikkerhet med skytevåpen osv. Jeg prøvde jo ikke på egenhånd – vi bare skøyt på tomme colabokser og plasttallerkener.
Rundt graduation var det mye senior parties og andre arrangementer for oss som var avgangselever. Foreldrene og søsteren min besøkte meg i mai til graduation, og det var veldig gøy å vise de min ”verden” der borte. De likte det godt, og inviterte vertsfamilien min hjem til Norge, til og med! Så jeg får USA-besøk neste sommer, og jeg gleder meg masse allerede.
Alt i alt så var dette et år jeg aldri kommer til å glemme. Tiden gikk så utrolig fort, så om du tenker på å dra – NYT hvert eneste sekund, og ikke vær redd for å prøve noe nytt. Jeg føler jeg har lært masse om både meg selv og andre, og jeg vet at dette er en opplevelse jeg kommer til å dra nytte av i mange sammenhenger videre. Jeg prater med mange av vennene mine der borte, og med vertsfamilien min nesten daglig (!) enten på telefon eller over internett. Håper du bestemmer deg for å reise – det overgikk alle mine forventninger, og jeg har aldri angret på at jeg dro. Du får minner for livet, og en ”second family” som du forhåpentligvis vil holde kontakten med.
Det var mitt år – lykke til med ditt.
Hilsen Ida Sofie Grimstad utvekslingselev i Mississippi, USA 2007/2008
Har du spørsmål til Ida Sofie? Kontakt henne på e-mail: isgrimstad@gmail.com
Reiseskildringer