Noen ganger føles det som om jeg nettopp har landet, og andre ganger føler jeg som om jeg har bodd her i en "evighet" fordi jeg har opplevd så utrolig mye.

Jeg bor i en spansk bygd i Alicante-provinsen, sammen med vertsmor og vertsbror. Jeg er bergenser og det har vært veldig interessant å se hvordan det er annerledes å bo på et småsted, med både fordeler og ulemper. Den største fordelen tror jeg må være at det er lettere å bli kjent med folk på et lite sted, jeg har fått mange gode venner i klassen og utenfor som jeg gleder meg til å vise rundt i Bergen når de kommer på besøk. Jeg stortrives i klassen og på skolen selv om det er veldig annerledes fra norsk videregående. Elevene deltar nesten ikke i timene (læreren snakker mens vi hører på), det er ekstrem mengde med prøver og lekser og det er mye vanskeligere å bestå. Jeg går i første Bachillerato, på språklinjen, og har hele 5 språk.

Helt i begynnelsen når jeg ikke forstod spansk tenkte jeg at jeg aldri kom til å bestå, men etter mye hardt arbeid bestod jeg alle fagene allerede til jul! Uten noen form for spesiell behandling. Tipset mitt er å ikke gi opp selv om du ikke forstår, for det vil bli lettere og lettere for hver dag som går. Det viktigste er ikke å bestå med en gang, men at du prøver. Dette gjelder da dersom du tar året som gjeldende, sånn som jeg gjør. Jeg tror uansett det er bra å gjøre en innsats på skolen, for da vil du lære språket fortere og også være mer integrert blant de spanske ungdommene. Spanjoler er sosiale på en annen måte enn nordmenn. Her er man alltid i grupper og lite hjemme hos folk, og i hverdagene er man aldri sammen etter skolen. Det er heller ikke uvanlig å komme hjem klokken 7 på en søndagsmorgen, da spanjoler går ut mye senere på kvelden enn vi er vant med hjemme. Noen aktiviteter tror jeg er universale blant alle ungdommer, som å gå på kino, shopping, spise sammen og mer.

Jeg var også heldig som var i klasse med en annen utvekslingselev de første månedene her, vi ble kjempegode venner og neste sommer skal jeg besøke henne i California. Hun var her bare et semester, men på den positive siden så har spansken min blitt mye bedre i etterkant da jeg nå bare snakker spansk hele dagen. Fremdeles er det et godt stykke igjen, men jeg trenger ikke ordbok på skolen lenger eller undertitler på filmer, så jeg regner med at til sommeren sitter språket godt.

I Januar var jeg i Madrid noen dager, og jeg har også vært i alle byene rundt bygden min og har mange reiseplaner for de neste månedene. Når man bor i utlandet ser man på hjemlandet sitt på en annen måte. Noen ting liker jeg bedre i Spania, mens noen ting synes jeg fungerer best i Norge. Spania vinner når det gjelder mat, gutter, shopping, vær, og væremåte mens Norge vinner blant annet på TV og natur.

Det er ikke lett å være på utveksling, og selv om jeg hadde forberedt meg lenge så var det vanskeligere enn jeg hadde trodd, i alle fall de første månedene. Hjemlengsel, usikkerhet og stress er en del av opplevelsen. Likevel, dersom du tenker på å ta ta et skoleår i utlandet, kanskje i Spania, så vil jeg anbefale deg å hoppe i det. Alle har en unik opplevelse så det er umulig å skulle forutse akkurat hvordan ditt år vil bli.